Stian Hansen (NO)

Verken eller a.k.a. både og

Skissene, det skisserte, kladden, stiller alltid svakere enn den ferdig innførte, fullførte dingsen; løkkeskrifta, det fernisserte. Men det pågående arbeidet er selvfølgelig hvor det egentlige potensialet ligger. Walter Benjamin pekte med stor presisjon på reproduksjoner som devaluerte varianter av ‘originalen’, verkets fullbyrding, det kompletterte. Hvis vi snur denne verdivurderingen bak fram, kan vi ta en titt på veien til originalen, eller selve arbeidet som ligger bak, prosessen. Istedenfor å snakke om auraens forfall gjennom reproduksjon kan man snakke om auraens lading/metting/fylling gjennom arbeid og praksis.

Blant flere modernister med en hang til det antiautoritære finner vi Samuel Beckett. Stian har tatt tittelen på utstillinga si fra Beckett (Endgame. 1957). Beckett skriver rytmisk, repetitivt. Han er språklig presis, økonomisk, men akk så poetisk. Han som alltid befinner seg i epistemologisk vanntråkking. Som alltid venter, som alltid gjentar. Han som teller småstein i lommene, og som er like mye definert av det han mangler som det han har: Ofte redusert til kroppen, hodet og tunga i gjørma. Derfor er det alltid en praksis hos Beckett. Teksten er i praksis. Dette prosessuelle trumfer alltid det konseptuelle. Det er altså ingen illusjon om en forløsning, bare det evige arbeidet. Og her, i det prosessuelle er også alltid det potensielle. Det er å bevare potens - å holde seg i det uforløste - i spennet mellom det påtenkte og det kompletterte.

[...] from impenetrable self, to impenetrable unself, by way of neither [...] (Neither. 1976)

Dette er like mye en formidlingsstrategi som et erkjennelsesteoretisk arbeid. Stians motiv og verktøy; spiker, tape, grisaille, bærer i seg lovnaden om noe. Men det peker ikke mot det ferdige (for det eksisterer ikke), men mot det som allerede er der. For hva er aura? Jo, tilstedeværelse i tid og rom. Kontekst. Det er like performativt som det er produktivt. Det er som en auragenererende dynamo.

Vi ordner og fikser og tilrettelegger. Lager arbeidsstasjoner, oppbevaringsplass. Arkiverer, sorterer søpla. Vi skriver og stiller ut. Vi repeterer og varierer. Så ønsker vi velkommen og tar farvel. Moments for nothing. Eller var det everything.

Runar Bruteig Olsen

Stian Hansen (NO) er kunstner utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Städelschule i Frankfurt am Main og er i tillegg til sitt kunstneriske virke kurator og produsent  for visningsrommet Stormen kunst/dájdda i Bodø.

stianhansen.no